Erlend & Jessica i Grimstad

I starten av juni ble jeg tante til lille Naia (uttale: Na-yah). Det typisk norske er jo å hive seg rundt og renne ned døren til folk så fort de har født, men fordi jeg vet hvor irritert jeg selv blir av folk og mas når jeg er utslitt, valgte jeg isteden å spørre min søster om hun faktisk ønsket besøk med en gang, eller om hun ville sette mer pris på at jeg kom senere, når ting hadde roet seg litt. Som jeg mistenkte er hun akkurat som meg, og dermed la vi tanken bort en stund.

Nå, tre måneder senere, hadde min lille sørlandsfamilie fått rutinene på plass og var klare for besøk. Dermed tok jeg og Erlend til google for å finne buss/togtider og et overnattingssted med grei beliggenhet.

Valget falt på Topcamp Bie på Bieheia i Grimstad. I utgangspunktet var vi litt skeptiske da prisen ikke samsvarte med bildene på nettsiden, men vi bestemte oss for å ta sjansen likevel.

Det viste seg, litt som forventet, at ting ikke var helt som vi hadde forestilt oss. Hytten vi hadde bestilt hadde verken kjøkken eller bad, og alle bildene på nettsiden var av fellesområdene. Altså sanitæranlegget, bistroen og uteområdene. Bassenget og bistroen var stengt, og selv om passordet til gratis wifi sto oppgitt på en plakat inne i hytten, dukket ikke nettverket opp da jeg søkte etter det.  

Heldigvis var sanitæranlegget fint, det ga greit med privatliv, lokal matbutikk (rema) lå cirka ett minutts gåtur fra hytta, og vi hadde mobildata på telefonen. 

Her et et av rommene i sanitæranlegget. Rommet inneholdt sittebenk, vask med speil og godt lys, samt dusj med dører. I tillegg fantes det også et eget toalettrom i rommet. Det var med andre ord ingen problem å få privatliv inne på anlegget, og man kunne sminke seg i ro og fred alene på "eget" rom uten å måtte dele speilet med andre eller "stå på utstilling". Dusjsåpe og slike ting fantes imidlertid ikke, så det måtte man kjøpe selv.

Fra sanitæranlegget var det trapper ned til campingplassen.

Denne gigantiske gresshoppen satt plutselig på hytteveggen vår en varm morgen. Jeg syntes den var kjempekul og sendte et bilde til lillesøster. Hun kunne fortelle meg at de biter noe voldsomt, og at hun har helt skrekken for dem. 

Lørdag formiddag møtte vi lillesøster, samboeren hennes og bittelille Naia, og tok turen til Grimstad. Eldstedatteren Angelica fikk vi ikke møtt, da hun var i dyreparken med faren sin.

Værgudene var i godt humør, og Grimstad ga oss en smak av sommer. Byen har forandret seg en hel del siden jeg bodde på Sørlandet, og lillesøster lo litt da jeg foreslo for Erlend at vi skulle gå på rutebilstasjonen og se når bussen til Arendal gikk. Rutebilstasjonen finnes nemlig ikke lengre, kunne lillesøster fortelle; nå må man laste ned en app for å vite når bussene går.

"Stå sånn og se på han", sa lillesøster da hun skulle ta et bilde av meg og Erlend. Hun er en flinkere fotograf enn meg, så det at jeg ser sinna ut, må jeg ta på egen kappe. 

Etter en liten spasertur i byen og litt lett shopping, måtte min sørlandske familie ta fatt på hjemveien og andre planer. Jeg og Erlend dro tilbake til hytta, freshet oss opp litt, og prøvde å avtale treff i Arendal med noen venninner av meg.