Pliktsex er ingen løsning

For noen dager siden publiserte flere medier, inkludert nettavisen som jeg har tatt skjermbilde av nedenfor, en artikkel om at Sanna Sarromaa mener pliktsex er nøkkelen til et lykkelig ekteskap. Dette har jeg tenkt mye på. Ikke fordi rådet er godt, men fordi det er helt elendig og faktisk kan gjøre vondt verre. 

Å si at man kan redde et skrantende forhold eller ekteskap ved pliktsex er, i mine øyne, en ganske overfladisk tankegang. Et forhold/ekteskap (jeg kommer kun til å bruke betegnelsen forhold heretter) skal, og bør, være bygget på langt mer enn kun orgasmer. Det skal også handle om trygghet, kjærlighet og intimitet - for å nevne noe. Om den ene parten kun har sex fordi de føler seg tvunget til det, men ikke egentlig har lyst, blir det omtrentlig like mye kjærlighet og intimitet i sexen som man ville fått av å dra seg i snabelen til porno. Det kan også ha uønskede konsekvenser som bidrar til å skade forholdet ytterligere:

Parten som får "trumfet gjennom viljen sin", altså får overtalt sin ektefelle til sex, kan for eksempel risikere å sitte igjen med følelsen av å være en overgriper når den såkalte "post nut clarity" kicker inn og de forstår at de nettopp har gjennomført et samleie med noen som kun deltok fordi de fryktet konsekvensene av å si nei. Dette kan føre til skam, anger og skyldsfølelse, som gjør at man tar avstand, og at det å ha sex med samme person igjen senere - selv om det da kanskje er ønsket fra begge parter - føles feil, og dermed ikke lengre frister. Jeg vil dessuten påstå at dersom man er i et forhold med en person som IKKE føler det er noe feil i gjennomføre et samleie med en part som deltar "under tvang", bør det ringe en varsellampe. Mennesker som er glad i deg, har først og fremst fokus på at du skal ha det bra. Mennesker som driter i deg, derimot, gjør hva faen de vil med deg, uten å ofre dine følelser så mye som en tanke.  

Parten som har tvunget seg til å gjennomføre et samleie de ikke ønsket, vil også sjelden sitte igjen med gode følelser etterpå. Følelsen av å ha blitt brukt vil sannsynligvis kicke inn, og man vil sannsynligvis (les: garantert) heller ikke føle at man blir respektert eller verdsatt som person dersom man får inntrykk av at man "er nødt til" å gjøre noe man ikke egentlig har lyst til, bare for å unngå at ens ektefelle er utro eller tar ut skilsmisse. Følelsen av at man bare er et hull/en kjøttdildo for å tilfedstille noens seksuelle behov, og at ens egne følelser eller behov ikke betyr noe som helst for ektefellen, vil også gjøre at mange får enda lavere sexlyst, og at følelsene for, og tilliten til, vedkommende forsvinner. 

Selv om sex er viktig for et forhold, skal man ikke glemme at det finnes noe som er enda viktigere: nemlig ønsket om å være naken og intim med personen man er sammen med. Det hjelper ikke om man så har pliktsex tjue ganger om dagen dersom man egentlig ikke ønsker å være naken og intim med personen i utgangspunktet. Når kjærlighet og tiltrekning uteblir fra et forhold, og det kun handler om orgasmer, er det i prinsipp ikke lengre et forhold; det er en friends with benefits-situasjon. For at sex skal kunne styrke et forhold og hjelpe to mennesker med å finne tilbake følelsene for hverandre, er det viktig at opplevelsen føles positiv for begge parter. Det gjør den ikke om den ene parten føler seg tvunget. 

Sanna sier også følgende til dagbladet:

Om Sanna trives med dette er det selvfølgelig supert for henne, men selv selv ville jeg aldri oppfordret noen til å bli værende i et forhold hvor man er så lite tiltrukket av hverandre at man må lukke øynene og fantasere om noen andre for å klare å gjennomføre et samleie. Da er forholdet i mine øyne dødt, og man bør ta den der "jeg tror vi fungerer bedre som venner"-praten.